Hva Er Vitsen-plakaten

Som nevnt i tidligere innlegg holder vi på med et kurs på skolen som heter presseetikk. I dette kurset står Vær Varsom-plakaten (heretter VVP) svært sentralt, akkurat som den sies å gjøre i arbeidslivet for dagens journalister. Etterhvert som diskusjonene i klassen har blitt flere og mer intensive, er det interessant å stille seg spørsmålet: Hvor høyt setter landets redaksjoner egentlig VVP i jakten på de beste sakene og de mestselgende forsidene? Det faktum at en dom i Pressens Faglige Utvalg (PFU) kun resulterer i et krav om en trykket beklagelse i dømte publikasjon, gjør at jeg stiller meg tvilende til at landets mange redaksjoner dropper gode saker som kanskje balanserer på kanten av det akseptable.

Kroneksempelet er Se & Hør og hva de klarer å klemme ut uke etter uke. Tidligere i høst var jeg på en debatt om kjendisjournalistikk i regi av Norsk Journalistlag på Dattera Til Hagen. I panelet satt blant annet Harald Haave, sjefredaktør i Se & Hør, Svein Arne Haavik, avdelingssjef for Rampelys-redaksjonen i VG og Kaia Storvik, sjefredaktør i Dagsavisen. Her forsvarte blant annet Haave stadige angrep fra de andre paneldebattantene og fra salen mot Se & Hørs journalistikk, med at bladet hans har færre dommer i PFU enn de store tabloidavisene de siste årene. Mulig det, men en digresjon ved en slik forsvarstale er jo at flesteparten av dem som omtales i Se & Hør ofte ønsker å stille opp selv. Men poenget mitt er allikevel om VVP har hedersplass på veggen i Se & Hør eller om den er stuet bort under en haug av gamle eksemplarer av landets mest utskjelte ukeblad?

Se & Hørs forside fra 20.04.2010.

Et eksempel fra den senere tid er den såkalte Tora-saken. Da Se & Hør fikk nyss om at prinsesse Madeleines utkårede hadde hatt et lite eventyr på si med en jente fra utkant-Norge, kan jeg vanskelig se for meg at de fant fram VVP og gikk nøye gjennom hvert punkt for å se om betalingsjournalistikk er akseptert eller hva retningslinjene sa om saker med allmenn samfunnsmessig interesse. De visste at en slik historie kunne gi millioninntekter – og hva ville da konsekvensen være hvis de begikk et overtramp? En dom i PFU som gir null økonomiske konsekvenser. “Hva sier du Haave, skal vi velge å tjene ti millioner og måtte sette inn en liten spalte med en beklagelse, eller skal vi droppe hele saken og tenke på Tora og hennes familie i stedet?”

Personlig synes jeg det er flott at vi har en VVP å forholde oss til, særlig når man er tidlig i journalist-karrieren. Det gir en pekepinn på hva som karakteriseres som tillat og hvor lite som skal til før man trår over grensen. Men hvis PFU ikke kan ilegge synderne noe annet enn et pålegg om en beklagelse på trykk, hva er da vitsen med disse dommene?

Advertisements
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s