Egertorgets savannedyr

Teksten under  stammer fra en observasjonsoppgave vi hadde i vår første time med featurejournalistikk denne uken. Her skulle vi ut i gatene og kun observere ting rundt oss, som senere skulle danne grunnlaget for en tekst.

By yaaaay (Originally posted on Flickr at The King.) CC-BY-2.0 (www.creativecommons.org/licenses/by/2.0), via Wikimedia Commons

Dagslyset melder sin ankomst over savannen på Egertorget. Mellom hastende aper i alle fasonger og aldre våkner deres mindre intelligente medborgere til liv. En elefant løfter snabelen mot himmelen. På snabeltuppen sitter en pjuskete hannape med et kantete redskap i hånden. Hva dens agenda er, lurer jeg på. Før jeg finner svaret, distraheres jeg.

En forvokst, spraglete gribb forviller seg samtidig inn blant en gjeng eksotiske spurver som tasser rundt på det steinete underlaget. I det to neshorn gjør sin entré, må fuglene gi opp sankingen av næring, for å berge livet. Neshornene når sitt mål og tar en pust i bakken. Så stopper alt opp.

Savannens ubestridte sjef, løven, smyger seg lydløst frem. Den autoritære skapningen skumleser terrenget etter lovbrytere. Alle er klar over hvilken skjebne som venter dem dersom løven oppdager en forbrytelse.

En gnu ser sitt snitt til å unnslippe overmakten mens løven biter seg merke i en struts som står med hodet i sanden. Gnuen setter full fart mot horisonten og unngår så vidt et sammenstøt med hunnapen som er på vei mot dagens første måltid. Apen strekker ut hånden.

Så går døren opp. Et kaldt gufs slår inn, i sterk kontrast til scenene jeg nettopp har iakttatt utenfor vinduene til Baker Samson på Egertorget. Den lydløse savannen forvandler seg til et støyende bymiljø.

Menneskeapen som sekunder tidligere unngikk en påkjørsel, setter øynene i baguettene som bugner bak disken. Hun lar seg tydeligvis friste av den samme lukten av bakverk som jeg gjorde noen minutter tidligere. Bilen som holdt på å treffe henne, unnslapp tydeligvis samfunnets vokter. Politibilen finner imidlertid ikke noe mistenkelig ved strutsen, en malplassert sykkeltaxi, heller.

Duene på Egertorgets iskalde steiner har jaget den overdimensjonerte måken vekk fra matbordet deres. De får allikevel ikke jakte på føde uforstyrret, og må fortsette å vokte sine liv. Flere flyttebiler ruller inn på plassen og parkerer ved siden av de to som ankom rett før politiet fikk alt til å stoppe opp.

I det kranen på Oslo Liftutleies bil løfter seg på ny, går det opp for meg hva det kantete redskapet jeg tidligere stusset på, skal brukes til. Den skjeggete mannen som balanserer øverst på kranen skal selvsagt pusse vinduer på Egertorgets omkransende bygninger. En drømmereise til sydligere strøk kan få noen og enhver til å miste åndsnærværelsen, konkluderer jeg.

Omsider et innlegg på min egen blogg – lenge siden sist. Det kommer av mye skole, jobb og blogging for skolen. Sjekk mine siste blogginnlegg for Norges Kreative Fagskole her.

Advertisements
Posted in Skoleoppgave | Tagged , , , , | 1 Comment

Mitt andre rettsreferat

Her kommer det andre rettsreferatet jeg skrev i kurset retts- og krimjournalistikk på skolen – et resultat av åtte timer i rettssalen.

Litauere tiltalt for voldtekt

To litauere møtte i Oslo Tingrett i dag, tiltalt for seksuelt overgrep mot en kvinne fra Sørkedalen. Mens fornærmede kun husket bruddstykker fra den aktuelle natten, hevdet den antatte hovedmannen at det var kvinnen som tilnærmet seg seksuelt til ham.

Av: BJØRN-MARTIN BRÅTEN NORDBY

– Fornærmede, kameraten min og jeg satt og drakk i leiligheten vår, etter vi hadde vært på byen. Etter hvert ble jeg dårlig og sovnet på sofaen. Plutselig våknet jeg av at hun tok meg i skrittet, og jeg dyttet henne vekk. Da kastet hun et glass i vinduet på verandadøren så vinduet knuste. Hun ble helt hysterisk, forklarte litaueren, som er den antatte hovedmannen.

Fornærmede har imidlertid en helt annen versjon av hva som skjedde i leiligheten på Stovner natt til 5. juni i år. Hun fortalte retten at overgrepet virket nøye planlagt av de to tiltalte. Den ene litaueren skal ha låst døren til leiligheten fra innsiden og puttet nøkkelen i lomma, før den andre skal ha kastet seg over henne og brukt fysisk vold for å få gjennomført voldtekten.

– Kompisen låste også verandadøren. Han la opp alt sammen, før han gikk ut av mitt synsfelt. Jeg hadde ikke en sjanse til å komme meg unna, sa fornærmede fra vitneboksen.

Ingen av de to tiltalte erkjente imidlertid straffskyld.

Husker ikke
Kvinnen understreket flere ganger at hun husket kun små glimt fra hun forlot et utested i byen i totiden på natten, til hun kom til seg selv i leiligheten på Stovner.

– Husker du når du møtte de tiltalte? spurte aktor.

– Det kan jeg ikke huske. Jeg husker bare et glimt av ham som voldtok meg, fra bussholdeplassen, svarte fornærmede.

– Husker du om du snakket med de tiltalte på nattbussen? ville aktor vite.

– Det kan jeg ikke svare på. Det husker jeg ikke. Jeg husker bare at jeg var på en nattbuss. Hvem jeg var der med og hvor den skulle vet jeg ingen ting om, fortalte tiltalte, mens hun ble stadig mer opprørt av aktors mange gjentagende spørsmål.

Fulgte etter
De tiltalte hevdet imidlertid at de skal ha møtt fornærmede på vei til nattbussen. Litaueren som sies å ha lagt alt til rette for voldtekten, fortalte at fornærmede hadde ropt at hun likte kompisen hans. Når han og den medtiltalte fikk øye på at nattbussen stod klar til avgang, skal de ha løpt for å rekke den.

– Etter at vi hadde satt oss på bussen, kom fornærmede og slo seg ned sammen med oss. Jeg trodde derfor hun skulle ta den samme bussen, for å komme seg hjem. Da vi kom fram til Stovner, og hun også gikk av bussen, trodde jeg hun bodde der. Jeg hørte ikke noe snakk om at hun skulle være med oss hjem, sa han gjennom sin tolk.

Det bekreftet den antatte hovedmannen. Han fortalte at han aldri hadde invitert henne med hjem og at det var den fornærmede som fulgte etter dem. Han understreket også at han ba henne om å forlate leiligheten flere ganger, uten å bli hørt. Da den ene litaueren stod i vitneboksen, ville imidlertid aktor vite hvorfor de tiltalte lot en fremmed kvinne være med inn og bli værende i leiligheten, når de selv ikke ønsket det.

– Hun sa at hun bare skulle bli der litt. Jeg bruker aldri makt for å få det som jeg vil. Vi ba henne om å gå, men hun ville ikke, sa han, mens fornærmede ristet på hodet.

DNA-funn
Etter at fornærmede og de to tiltalte hadde avgitt sine forklaringer, ble blant annet en rettsmedisiner fra Rettsmedisinsk Institutt avhørt som vitne. Hun redegjorde for de undersøkelsene som var gjort av fornærmede, de to tiltalte og åstedet. Som antydet av aktor tidligere på dagen, kom det her frem at DNA fra kvinnen var funnet på penis til litaueren som angivelig skal ha gjennomført selve voldtekten. Hun kunne imidlertid fortelle at dette like gjerne kan ha stammet fra en hånd, og dermed kunne hun ikke konkludere med at et samleie hadde funnet sted.

Rettsaken avsluttes i morgen, med flere vitneavhør og aktors og forsvarernes prosedyrer.

Posted in Skoleoppgave | Tagged , , , , | Leave a comment

Togpendlerne jubler for gratis Internett

Da har julen senket seg og bloggen skal få sine første oppdateringer på lenge. Det har gått som jeg fryktet med bloggen da jeg begynte. Jeg har ikke klart å opprettholde frekvensen på innleggene som jeg hadde i starten. Det har både sammenheng med at andre ting er blitt prioroitert, men også fordi jeg ikke er blitt 100 prosent fornøyd med det jeg har skrevet. I forbindelse med klargjøring av eksamensmappe til innlevering og vurdering på skolen, har jeg imidlertid forbedret noen av artiklene. Her kommer en av artiklene jeg leverte fra nyhetsverkstedet og som ikke er publisert her tidligere.

Innen sommeren 2011 kan alle passasjerer bruke Internett gratis på samtlige av NSBs regiontog.

Av: BJØRN-MARTIN BRÅTEN NORDBY

– Nå som vinteren kommer og de evige forsinkelsesproblemene dukker opp igjen, kan jeg bruke tiden til og fra Oslo mer effektivt, både til å jobbe og gjøre skoleoppgaver, sier Christine Magelssen Bergby henrykt.

Bergby er student ved Norges Kreative Fagskole i Oslo, men pendler fra Fredrikstad hver eneste dag. Hun har inntrykk av at hver gang NSB omtales i media, så er det i negative ordelag. Selv om hun mener at mange ville betalt for en slik tjeneste, tror hun NSB helt bevisst velger en kostnadsfri løsning, for å få positiv omtale i media.

– Jeg tror til og med flere vil sette bilen hjemme og benytte seg av toget. Det tar lengre tid å kjøre bil til Oslo enn å ta tog. Og blir du stående i bilkø, så er det vanskelig å dra frem PC-en eller sjekke e-post på mobilen uten å få politiet på nakken. Da er det mer komfortabelt å sitte i en togvogn og jobbe, selv om man skulle bli litt forsinket, sier 19-åringen.

Allerede nå kan passasjerer på regiontoget mellom Skien og Lillehammer koble seg på Internett. Bergby må imidlertid vente til desember, når tilbudet blir utvidet til å gjelde Østfoldbanen. De resterende strekningene får internettilgang innen sommeren 2011.

Ingen kompensasjon
Den årlige omdømmeundersøkelsen RepTrak, utført av Apeland Informasjon, viste i år at NSB havnet nest nederst av selskapene som ble vurdert. 10 800 nordmenn hadde her rangert Norges 50 mest synlige virksomheter. NSB hadde samtidig størst tilbakegang av samtlige, sammenlignet med året før.

Informasjonsrådgiver i NSB, Erik Lødding, innrømmer at de negative oppslagene har gått hardt utover selskapet, men tilbakeviser samtidig Bergbys antakelse om at tilbudet om gratis Internett er et forsøk på å kompensere for forsinkelsene.

– Tilbudet er et resultat av gode tilbakemeldinger på et pilotprosjekt vi kjørte tidligere i år, og er ikke et plaster på såret for manglende punktlighet. Dét er en helt annen utfordring, sier Lødding.

Han forteller at tilbudet i første omgang gjelder regiontogene, ettersom NSB har fått klare indikasjoner på at behovet er størst her. Ifølge Lødding er det foreløpig ingen planer om å utvide tjenesten til lokaltogene.

Internettilgang betyr mye
Forskningsleder ved avdelingen kommunikasjon og tilgjengelighet ved Transportøkonomisk institutt (TØI), Randi Hjorthol, utførte i 2008 en undersøkelse blant 1200 tilfeldig utvalgte togreisende i Norge, om hvordan tiden på toget blir disponert. Undersøkelsen viste at nesten en tredjedel mente internettilgang ville betydd mye, mens en tredjedel svarte at det ville bety noe.

­– Derfor mener jeg NSB her har dekket et behov i markedet og at de øker sin konkurransedyktighet i forhold til andre transportmidler som buss, bil og fly. Jeg tror pendlere og andre togreisende vil sette stor pris på nyvinningen fra NSB, sier hun.

Ingen folkevandring
Hjorthol har tro på at andre transportmidler nå vil følge etter, for å kunne tilby det samme til sine passasjerer som det NSB gjør. Hun understreker at dette først og fremst gjelder transportmidler over lengre distanser, og ikke på bybusser og trikker. Hjorthol peker på plassbehovet og tiden det tar å skru på maskinen og koble seg opp, som argumenter for dette.

– Men jeg anser dette først og fremst som en tilleggstjeneste til passasjerer som allerede reiser med tog. Jeg tror ikke nødvendigvis at det vil sette i gang en folkevandring fra andre transportmidler og inn i togvognene, avslutter hun.

Plusstid
Øyvind Bredesen er også glad og positivt overrasket over at han etter hvert kan benytte gratis Internett mens han pendler til og fra jobb. Han bruker tre kvarter hver vei med toget fra Årnes til jobben i Husbanken i Oslo hver dag.

– Vi har mange i vår organisasjon som får såkalt plusstid ved å starte og avslutte arbeidsdagen på toget. Dermed kan man tillate seg å komme litt senere på kontoret om morgenen, slutte litt tidligere eller spare opp tid til avspasering. Å jobbe på toget blir nå mye enklere og mer fleksibelt, sier han.

Andre løsninger
Bredesen tror likevel ikke at NSB vil oppleve enorm økning i antall passasjerer, til tross for denne tilleggstjenesten. Han kjenner mange som allerede kobler seg på Internett med andre løsninger, som mobilt bredbånd eller via 3G-nettet.

– Men de som ikke får dekket utgifter forbundet med disse løsningene av arbeidsgiver, vil nok glede seg ekstra mye over NSBs nye tilleggstjeneste. Det kan kanskje gjøre at flere av disse også setter bilen hjemme, avslutter han.

Posted in Skoleoppgave | Tagged , , | Leave a comment

Rettsreferat etter besøk i tingretten

På grunn av svært hektiske uker med skole og jobb har det vært lite aktivitet her i det siste. Dessuten har mine innlegg på skolebloggen hatt en tendens til å bli prioritert foran min private blogg. Men på tirsdag var vi i Tingretten med skolen for å overvære en rettsak, og resultatet skulle bli et rettsreferat. Etter 6 timer i en rettsal holdt jeg på å drukne i notater, så det ble en utfordring å strukturere alt ned til en sammenhengende og infprmativ artikkel på et par timer. Her er resultatet:

Kastet flaske på bartender

En 24 år gammel somalisk asylsøker møtte i Oslo Tingrett i dag, tiltalt for legemsbeskadigelse ved to anledninger. Han innrømmet knivstikking og flaskekasting, men hevder det var i selvforsvar.

Tekst: BJØRN-MARTIN BRÅTEN NORDBY

– Jeg stod mellom utgangsdøren og døren innenfor da jeg ble slått av to personer. Så trakk jeg meg litt tilbake før jeg kastet flasken i selvforsvar, sa tiltalte via sin tolk, om hendelsen på et utested i Prinsens Gate, lørdag 8. mai i år.

Flasken skal ha truffet en bartender som jobbet på utestedet. Fornærmede forklarte at han fikk flasken i ansiktet i det han åpnet utgangsdøren for å hjelpe dørvakten med tumultene som oppstod utenfor puben. Både tiltalte og fornærmede bekreftet at foranledningen var uoverensstemmelser mellom dørvakten og kamerater av tiltalte som ble nektet adgang. Bildebevis viste et fem centimeter langt kutt i fornærmedes kinn. Tiltalte kunne imidlertid ikke gjøre rede for om bartenderen var en av dem som angrep ham.

– Etter de forklaringer og bevis som er kommet frem mener jeg tiltalte ikke hadde noen juridisk rett til å forsvare seg ved å kaste flasken på fornærmede, sa aktor i sin sluttprosedyre om hendelsen på utestedet.

Tiltaltes forsvarer hevdet imidlertid at hennes klient må frifinnes for dette forholdet, for å ha handlet i selvforsvar.

Knivstakk vaktmester
Fra vitneboksen sa tiltalte at han vokste opp i et krigsherjet Somalia og flyttet flere ganger mellom Eritrea og hjemlandet etter han fylte syv år. Han kom til Norge som 17-åring og jobbet halvannet år på et fiskemottak i Nord-Norge, før arbeidstillatelsen ble trukket tilbake.

– Etter det har jeg overlevd på småtyverier og økonomisk støtte fra venner, fortalte han lavmælt.

24-åringen er også tiltalt for å ha knivstukket en mann i et boligkompleks på Risløkka i Oslo 6. juni i år. Tiltalte erkjente imidlertid ikke straffskyld for dette forholdet. Han hevdet også her at han handlet i nødverge da han påførte vaktmesteren et knivstikk i armen med det som skal ha vært en kjøkkenkniv.

Flere naboer til leiligheten tiltalte befant seg i denne morgenen hevder de henvendte seg for å få dempet det de karakteriserte som svært høy musikk. Etter gjentatte forsøk uten resultat ble vaktmesteren i bygget tilkalt. Sammen med to av naboene, som også var innhentet av påtalemyndigheten som vitner i rettsaken, oppsøkte han leiligheten. Vitnene forklarte for retten at tiltalte etter hvert skal ha åpnet døren og nærmest umiddelbart hogget fornærmede i armen med en stor kniv. Samme hendelsesforløp har også fornærmede, som senere har avgått med døden av andre årsaker, forklart for politiet i tidligere avhør.

Slått med balltre
I sin forklaring til retten sa tiltalte på den annen side at han følte seg redd og truet på grunn av det han opplevde som ukvemsord og sinne fra naboene.

– En av naboene kalte meg for stygge ting som kan få et menneske til å bli sint. Jeg ble redd, sa han.

Han hevdet også at han ble slått med et balltre da vaktmesteren og de to naboene kom på døren til leiligheten, noe de to naboene og vitnene avkreftet.

– Det er rett og slett løgn. Jeg hadde tatt med meg en paraply i tilfelle jeg måtte forsvare meg, men den brukte jeg ikke. Jeg stod 1,5 meter bak vaktmesteren da han ble knivstukket, sa det ene vitnet bestemt.

En polititjenestemann, som kom til åstedet, svarte fra vitneboksen at de heller ikke hadde tatt beslag i et balltre eller liknende gjenstander.

Ingen formildende omstendigheter
Aktor la i sin sluttprosedyre vekt på at hendelsen på Risløkka heller ikke hadde noen formildende omstendigheter etter hans oppfatning, ut fra de opplysningene og vitneforklaringene som kom fram i retten. Han la ned en påstand om minst 14 måneders ubetinget fengsel for de to forholdene. Tiltaltes forsvarer la på sin side vekt på manglende bevis for at tiltalte ikke hadde handlet i nødverge, og at han derfor burde frifinnes.

Somalieren er også tiltalt for å ha stjålet 20 flasker øl fra en butikk i fjor. Dette forholdet erkjente han.

Dommen er ventet i slutten av uken.

Posted in Skoleoppgave | Tagged , , , , , , , | Leave a comment

Hva Er Vitsen-plakaten

Som nevnt i tidligere innlegg holder vi på med et kurs på skolen som heter presseetikk. I dette kurset står Vær Varsom-plakaten (heretter VVP) svært sentralt, akkurat som den sies å gjøre i arbeidslivet for dagens journalister. Etterhvert som diskusjonene i klassen har blitt flere og mer intensive, er det interessant å stille seg spørsmålet: Hvor høyt setter landets redaksjoner egentlig VVP i jakten på de beste sakene og de mestselgende forsidene? Det faktum at en dom i Pressens Faglige Utvalg (PFU) kun resulterer i et krav om en trykket beklagelse i dømte publikasjon, gjør at jeg stiller meg tvilende til at landets mange redaksjoner dropper gode saker som kanskje balanserer på kanten av det akseptable.

Kroneksempelet er Se & Hør og hva de klarer å klemme ut uke etter uke. Tidligere i høst var jeg på en debatt om kjendisjournalistikk i regi av Norsk Journalistlag på Dattera Til Hagen. I panelet satt blant annet Harald Haave, sjefredaktør i Se & Hør, Svein Arne Haavik, avdelingssjef for Rampelys-redaksjonen i VG og Kaia Storvik, sjefredaktør i Dagsavisen. Her forsvarte blant annet Haave stadige angrep fra de andre paneldebattantene og fra salen mot Se & Hørs journalistikk, med at bladet hans har færre dommer i PFU enn de store tabloidavisene de siste årene. Mulig det, men en digresjon ved en slik forsvarstale er jo at flesteparten av dem som omtales i Se & Hør ofte ønsker å stille opp selv. Men poenget mitt er allikevel om VVP har hedersplass på veggen i Se & Hør eller om den er stuet bort under en haug av gamle eksemplarer av landets mest utskjelte ukeblad?

Se & Hørs forside fra 20.04.2010.

Et eksempel fra den senere tid er den såkalte Tora-saken. Da Se & Hør fikk nyss om at prinsesse Madeleines utkårede hadde hatt et lite eventyr på si med en jente fra utkant-Norge, kan jeg vanskelig se for meg at de fant fram VVP og gikk nøye gjennom hvert punkt for å se om betalingsjournalistikk er akseptert eller hva retningslinjene sa om saker med allmenn samfunnsmessig interesse. De visste at en slik historie kunne gi millioninntekter – og hva ville da konsekvensen være hvis de begikk et overtramp? En dom i PFU som gir null økonomiske konsekvenser. “Hva sier du Haave, skal vi velge å tjene ti millioner og måtte sette inn en liten spalte med en beklagelse, eller skal vi droppe hele saken og tenke på Tora og hennes familie i stedet?”

Personlig synes jeg det er flott at vi har en VVP å forholde oss til, særlig når man er tidlig i journalist-karrieren. Det gir en pekepinn på hva som karakteriseres som tillat og hvor lite som skal til før man trår over grensen. Men hvis PFU ikke kan ilegge synderne noe annet enn et pålegg om en beklagelse på trykk, hva er da vitsen med disse dommene?

Posted in Uncategorized | Leave a comment

På innsiden av det hellige

For noen uker siden startet vi opp med kurset Presseetikk med Carl-Erik Grimstad, der Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalg (PFU) står svært sentralt. I forrige uke ble vi derfor presentert for tre av sakene som forrige torsdag ble tatt opp på et møte i PFU. Motivasjonen for å sette seg grundig inn i sakene og eventuelt felle en dom innad i gruppene skulle være at vi umiddelbart etter møtet i utvalget skulle få besøk av to av deres representanter.

De tre sakene dreide seg henholdsvis om klager på gratisavisen Natt&Dag, Troms Folkeblad og Stavanger Aftenblad. Oppsummering av de tre sakene som var klaget inn og PFUs uttalelse, kan leses på følgende linker. For to av sakene kan du eventuelt se video fra PFUs behandling av klagene:

Natt & Dag har brutt god presseskikk.
[blip.tv http://blip.tv/play/hL5egoaNUAI%2Em4v%5D

Stavanger Aftenblad har ikke brutt god presseskikk.
http://www.ustream.tv/flash/viewer.swf?vid=10326733

Troms Folkeblad har brutt god presseskikk.

Jeg må si at Presseetikk er et utrolig interessant kurs med mange diskusjoner og aldri to streker under svaret. Vi får bryne oss på eksempler fra nyere tid som de fleste av oss vanligvis husker eller kjenner til og personlig lærer jeg masse av disse timene. ”Det interessante er at slike forelesninger som dette kunne jeg også holdt for de som har vært journalister i mange år,” sa kursleder Grimstad til meg i en tidligere time.

Carl-Erik Grimstad

Ekstra interessant blir kurset når vi får innsyn i aktuelle saker klaget inn til PFU med påfølgende besøk av deres representanter. I tillegg til de tre nevnte sakene som vi fikk innblikk i på forhånd, fikk vi også vite utfallet av klagen fra Tora Uppstrøm Berg og hennes familie mot Se & Hør for deres behandling av Uppstrøm Berg i saken om hennes intime forhold til eksen til prinsesse Madeleine av Sverige, daværende kjæreste. Den fellende dommene fikk bred omtale i landets aviser, blant annet på VG Nett, og har skapt stor debatt i ettertid. PFU behandlet samtidig klagen fra vår foreleser Carl-Erik Grimstad og Gunnar Bodahl Johannesen mot samme ukeblad for betalingsjournalistikk, men den saken ble utsatt.

Jeg vil avslutte med å takke Kjell Nyhus og Ingrid Nergården Jortveit fra PFU for at de tok seg tid til å besøke oss. Så kan man stille seg spørsmålet hvilken effekt en dom i PFU gir. Det planlegger jeg et innlegg om, på min egen blogg, i nær fremtid.

Dette innlegget publiserte jeg opprinnelig på bloggen til Norges Kreative Fagskole.

Posted in NKF-bloggen | Tagged , , , , , , , , , , , , | Leave a comment

Får hvem som helst jobb i Dagbladet?

I dag gikk jeg til anskaffelse av boken om starten på Dagbladets langsomme død, “Sex, drap og dårlig ledelse”. Det blir spennende å komme på innsiden av nok en redaksjon, etter at jeg for en tid tilbake leste “En helt vanlig dag på jobben”. Det er riktignok stor forskjell på Norges største kjendisukeblad Se og Hør og Norges nest største riksavis Dagbladet, selv om jeg synes tabloidene våre tenderer mer og mer til å øke kjendisfokuset.

La gå. Men hvis avisene først skal priororitere alt fra internasjonale A- og B-kjendiser til Norges C- til P-kjendiser, så bør de i alle fall presentere stoffet på en enkel måte. Og komisk nok, etter å ha lagt beslag på et eksemplar av
Dagbladet-boken tidligere i dag, tror jeg at jeg kom over en av de dårligste artiklene jeg har lest noen gang, nå i kveld. Ikke nok med at storyen er tynn i utgangspunktet, men oppbygningen er jo katastrofal. I tillegg hang jeg meg opp i svake formuleringer, mange unødvendige, kompliserende småord og skrivefeil selv i et egennavn! Har Dagbladet tatt inn en ungdomsskoleelev til operasjon dagsverk her kanskje? Døm selv her.

Posted in Kommentar | Tagged , | 4 Comments